pusseoppbad
Søk
Vil du vite mer om membran til bad? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om våtromsmembran, hva det er, hvor den kan og bør brukes, hva det koster, hvem som kan hjelpe deg og mye mer. Membran bør bare legges av faglærte med riktig verktøy og kunnskap. Visste du at alle bad må gjøres vanntette? Er du klar over konsekvensene dersom membranen ikke er lagt riktig? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på totalrenovering av bad, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som passer for ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Membran til bad - våtromsmembran - er fuktisolering i form av en vanntett hinne. Den utgjør et beskyttende lag under det ytterste og øverste laget på vegger og gulv. Fliser og fuger er i seg selv ikke tette, og å ha våtromsmembran på badet er derfor påkrevd. Membranen legges i flytende form eller som duk eller plater.
De fleste vannlekkasjer på baderom skyldes feil med membranen eller manglende fall ned mot sluk. Slike feil kommer som regel av at arbeidene på badet ikke er utført slik de skal; håndtering av våtromsmembran krever en viss kompetanse. Typisk er at membranen ikke er tett rundt vanskelige steder ved sluk og rør, og at smøremembraner ikke er påsmurt i tykke nok lag. Membranen må være solid; særlig eldre bygninger kan bevege seg på en måte som gjør at et tynt lag med smøremembran kan sprekke opp. Og her finnes en snikende risiko: Fukt-og vannskader er gjerne usynlige. På den måten vil skadene kunne utvikle seg å bli et omfattende og potensielt kostbart problem på sikt. Hvis membranen ikke er lagt slik den burde, vil heller ikke forsikringsselskapene dekke reparasjonene.
Comfort, Bademiljø og VVS Eksperten er blant dem du kan oppsøke for nødvendig utstyr, materialer, produkter og tjenester når du skal renovere badet.
Prisen på smøremembran ligger på mellom 700 og 1.000 kroner for en 15 kilos bøtte. Avhengig av hvilket produkt du velger, kreves det mellom én til to kilo membranmasse per kvadratmeter. Veiledende pris på membranduk ligger på sin side på rundt 100 kroner per kvadratmeter. Her må du i tillegg kjøpe en egnet type lim, tettebånd og mansjetter. For membranplater ser vi kvadratmeterpriser på mellom 250 og 400 kroner. I tillegg kommer forbruksmateriell som blant annet skruer og tettebånd. Vanlig timepris for rørleggere ligger videre på mellom 800 og 1.200 kroner i timen.
Baderomsplater, et alternativ til fliser, regnes som en rimelig løsning, hovedsakelig av to grunner: De er enkle å legge - du kan gjøre det selv, og de har membran innebygd i panelene. Den vanligste kvadratmeterprisen for baderomsplater ligger på mellom 500 og 700 kroner.
Det er vanlig å dele inn de ulike typene membran i tre: smøremembran, foliemembran og sveisemembran/banemembran. Noen rørleggere foretrekker den ene typen over den andre, men alle utgjør godkjente system - det vil si at de oppfyller kravene i våtromsnormen.
Smøremembran: Denne typen membran er flytende og skal smøres på underlaget i et tykt lag med en egnet pensel, også i skjøter og rundt rør. Den legges omtrent som vanlig maling.
Foliemembran: Foliemembran kalles også for membranduk, og er nettopp en tynn duk eller folie. Systemet fungerer som membran og dampsperre i våtrom og kan brukes både på gulv og vegger.
Sveisemembran: Sveisemembran, også kalt banemembran, er den desidert sterkeste membranen. Den sveises på plass med hjelp av varmluft og egner seg spesielt godt til bruk på utsatte konstruksjoner med tanke på bevegelser. Dersom du trenger å bytte ut en skadet flis, er det dessuten godt å vite at sveisemembraner da er mindre utsatt for skader under arbeidet. Denne typen membran anses riktignok å være uaktuell å legge for ufaglærte.
Tettebånd: Tettebånd kalles også membranbånd. Dette er bånd som brukes i overgang mellom gulv og vegg, og som deretter smøres over med smøremembran for å gjøre overgangene helt tette.
Rør-mansjetter: En egne type beskyttelse til rør som sørger for å gjøre overganger vanntette.
Våtromssystem og våtromsmaling: Våtromsmaling kan, i kombinasjon med grunning/lim, våtromssparkel og de to strøkene med våtromsmalingen, benyttes som fuktisolering på bad, men også andre steder i huset der det oppstår vannsøl: Det kan være bak ved kummen på vaskerommet, rundt kjøkkenvasken og bak kokeplatene hvor det ganske ofte må vaskes med en våt klut. Våtromsmaling gir også et pent og om ønskelig fargerikt resultat.
Våtromsplater: Våtromsplater legges som et beskyttende lag bak for eksempel fliser. Platene har våtromsmembran innebygd.
Baderomsplater med membran: Baderomsplater er en type våtromsplater, paneler med innebygd membran, og et rimelig alternativ til fliser. Baderomsplatene er laget for å synes, i motsetning til våtromsplatene. De finnes i en rekke stiler og farger.
Selv om flertallet av produktene som benyttes i private hjem er smøremembraner, selges det også membranduker og -plater. Membranplater er bygningsplater og membran i ett. De kan skrus rett på stenderverket i stedet for bygningsplater, altså gipsplater eller lignende. Under skal vi se på fordeler og ulemper ved de tre hovedtypene membran:
Smøremembran: Dette er altså fremdeles den varianten som brukes mest. Den er også relativt enkel å legge. Dersom den påføres på riktig måte, vil resultatet kunne holde i mange år. Slurves det under påføringen, vil ikke badet bli vanntett. Metoden krever tålmodighet; den skal legges i minst to lag og hvert av lagene må tørke før påføring av det neste.
Foliemembran: Foliemembran regnes som enkel og rask å montere, og du slipper å vente slik du må når smøremembran skal tørke. Med folie kan det legges fliser allerede etter et par timer. Det betyr gjerne også lavere kostnader fordi antall arbeidstimer går ned. Denne typen membran er dessuten slitesterk; ødelagte fliser kan som nevnt lettere byttes ut uten å risikere at tettheten på badet forringes.
Sveisemembran: Sveisemembranen har lang levetid og er veldig solid. Den er riktignok også en del dyrere enn smøremembran og foliemembran.
Under finner løsninger for gulv og vegger på badet som ikke krever at du legger membran i tillegg:
Gulvbelegg: Gulvbelegg er et alternativ til fliser som ikke krever at det legges egen membran i tillegg. Du bør leie inn en faglært byggtapetserer til å legge gulvet hvis du ønsker et pent og varig resultat med slikt belegg.
Baderomsplater: Baderomsplater fungerer både som membran og overflatebekledning. Baderomsplater er dessuten et rimeligere alternativ enn fliser; du kan montere baderomsplater selv - selv om vi anbefaler at også dette utføres av fagfolk for at du skal kunne være trygg på at det ikke vil oppstå fukt- eller vannskader i ettertid på grunn av småfeil og -mangler.
Veggvinyl: Veggvinyl er helt vanntett, krever minimalt med vedlikehold og finnes i mange flotte og moderne design. I tillegg slipper du kostnadene ved å legge membran på veggene. Den er enkel å vaske, og har ingen fuger hvor skitt og smuss kan feste seg. Veggvinyl har i tillegg lang levetid og er slitesterk. All våtromsvinyl skal monteres av profesjonelle gulvleggere.
Våtromsmaling: Å male badet med våtromsmaling gir gode muligheter for variasjon, ofte, og uten store utgifter. Veggene bygges da opp med gipsplater som sparkles med godkjent våtromssparkel før det legges på en våtromsstrie som deretter males.
Å legge membran på baderommet er omfattende arbeid. Det krever både kompetanse og riktig verktøy. Membranen er dessuten et av de viktigste komponentene når du skal pusse opp eller bygge nytt baderom, og det er viktig å jobbe etter våtromsnormen. Som boligeier står du ansvarlig for at membranen legges korrekt slik at den kan forhindre fukt- og vannskader, enten i form av lekkasjer eller fukt som utvikler seg over tid. Det innebærer at bare de som vet hva de gjør, bør legge våtromsmembran; du har lov til å gjøre det selv, men må ta konsekvensene dersom det skulle oppstå problemer i ettertid.
I og med at smøremembran er den typen membran som er enklest å legge, og mest aktuell for privatpersoner, skal vi gå gjennom hvordan denne prosessen foregår:
Veggene på badet består av betong, lettbetong eller murverk, og overflaten kan være støpt i betong, sement, gips eller sparkel. Skader, sprekker og ujevnheter i underlaget kan repareres med sementbasert mørtel. Overflaten må deretter gjøres tørr og ren før den behandles med en primer som gir feste til membranen. Primeren skal smøres på overalt der hvor det skal legges membran. Også alle hjørner og overganger mellom vegg og gulv må gjøres tette. Det samme gjelder kriker og kroker ved rørgjennomføringer. Tettebånd kan brukes ved vanskelige overganger, og rundt rør kan det festes rør-mansjetter. Båndene og mansjettene skal styrkes over med membran.
Til å påføre membranen brukes en langhåret malerrulle. Rullen bør ikke rulles tørr når du smører på membranen; dypp den ofte. Det er viktig å sørge for at membranen dekker hele gulvet, og at den dekker fem centimeter opp på veggen - også i dusjsonen og bak servanten.
Noen leverandører av påstrykningsmembraner leverer produkter hvor det også følger med en sikkerhetsduk. Det varierer fra system til system om slik duk skal brukes eller ikke. Det viktigste er å følge instruksjonene fra leverandøren av membransystemet du benytter.
Å legge membranen behøver ikke ta mer enn én dagsøkt. Membranen vil bruke omtrent et døgn på å tørke og bli klar for flislegging.
(Hvis noe av dette hørtes gresk ut, er det nok best å kontakte et rørleggerfirma)
Våtromsnormen: Byggebransjens våtromsnorm, våtromsnormen, er en norm for bygging og renovering av baderom, dusjrom, toalett og vaskerom. Målet med normen er å heve kvaliteten på rommet med hensyn til funksjon og levetid. For å oppfylle kravene i våtromsnormen skal arbeid med membran utføres av fagfolk med våtromsgodkjenning.
Byggteknisk forskrift: Formålet med byggteknisk forskrift er å bidra til at bygg og rom bygges og renoveres i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven.
SINTEF: SINTEF er et norsk forskningsinstitutt og fungerer som en frittstående allmennyttig organisasjon. De opererer hovedsakelig innen feltene teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
SINTEF-godkjenning: SINTEF Teknisk Godkjenning er dokumentert bevis, en godkjenning som bekrefter at et bestemt produkt har de egenskapene som kreves for at bygget eller rommet som produktet anvendes i, oppfyller de grunnleggende kravene i byggteknisk forskrift.
Fuktskader som skyldes utett membran dekkes ikke av forsikringen, og skjulte feil og mangler på våtrom kan med andre ord bli en kostbar affære. Dette gjelder i tilfeller hvor det viser seg at du selv er skyld i fukt- og vannskader som følge av feil med membranen. Den vanligste årsaken til slike problemer er nemlig dårlig utført arbeid eller skader som er påført membranen i ettertid. Slike feil kan bestå i sprekker, at membranen er smurt på i et for tynt lag, eller i at overgangene ikke er tette. Hovedregelen er at forsikringsselskap utbetaler vannskade ved rørbrudd. Små og skjulte lekkasjer forårsaket av slitasje og dårlig vedlikehold dekkes som regel ikke.
Når du leier inn et firma og fagfolkene har ferdigstilt badet ditt, vil de gi deg dokumenter på at jobben er gjort skikkelig. På den måten er du sikret nødvendig informasjon med hensyn til garantier dersom noe skulle oppstå. Disse dokumentene er også nyttige ved et eventuelt videresalg av boligen. Mulige kjøpere vil i visse tilfeller kreve innsyn i denne informasjonen. Benytt derfor et firma som dokumenterer alle arbeider med bilder gjennom hele byggeprosessen. Da blir det enkelt å bevise at badet er bygget etter gjeldende forskrifter og normer.
Membranen i vegger og gulv på badet skal sørge for at overflatene på badet er vanntette. Våtromsnormen angir retningslinjer som tilsier hvordan underlaget og membranen legges og behandles korrekt. Hvis disse retningslinjene følges, kan du være trygg på at kravene til våtromsmembran på bad er ivaretatt. Å utføre dette arbeidet på riktig måte, krever en viss kompetanse og er, på grunn av de store konsekvensene ved feil og mangler, en jobb for fagfolk.
Men, du har altså lov til å legge membran selv. Under en oppussing vil du også kunne spare en god del på å stå for avfallshåndtering, flislegging eller montering av baderomsplater, samt montering av baderomsmøbler. Størsteparten av jobben med å montere slikt som toalett og dusj, kan du også utføre selv, men du må leie inn sertifiserte fagfolk når vannet skal kobles på. Spørsmålet bør kanskje ikke være “har jeg lov til å gjøre det selv”, men “har jeg nok kompetanse”.
Det anbefales en oppgradering av bad etter rundt 20 til 30 år. Basert på våre prisdata, ligger en totaloppussing av et bad på cirka 275.000 kroner. Prisene varierer riktignok mye og kan koste ned mot 200.000 kroner og opp mot over 400.000. Totaloppussing, eller renovering, innebærer som regel å bytte røropplegg og det elektriske anlegget, og ofte også bekledning som fliser eller baderomsplater, å male badet med våtromsmaling, bytte ut baderomsmøbler samt dusj og toalett. En friskt, nytt bad vil kunne gi boligen en relativt stor verdiøkning, særlig dersom det er snakk om et eldre bad. I motsatt fall vil feil med membranen, og eventuelt manglende dokumentasjon, kunne redusere verdien.
Prisnivåene hos de ulike entreprenørene og håndverkerne varierer. Det vil derfor lønne seg å bruk litt tid på å hente inn og sammenligne pristilbud. Husk å undersøke hva som inngår i hvert av disse tilbudene, og å avdekke mulige ekstrautgifter og fastsette satser for slike tillegg. Husk at de mest populære entreprenørene kan ha venteliste.
Ønsker du pristilbud på totalrenovering av bad, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som passer for ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
